Abstrakt
Vi har valgt å jobbe med problemstillingen: Hvordan bruker 4. trinn, ved Ranheim skole, digitale verktøy i tilpasset opplæring? Som teorigrunnlag har vi tatt utgangspunkt i Læringsplakaten (LK06), Østrem, Sissel (2010) Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk pedagogisk tidsskrift 04/2007 og Vygotskys vinkling av den sosiokulturelle læringsteorien. I jobben med oppgaven har vi på forhånd sett på hva vi vet om Ranheim skoles digitale verktøy ut fra denne og forrige praksisperiode, før vi fordypet oss i temaet ved å intervjue lærerne og noen elever i 4.trinn. Vi har kommet frem til at skolen har godt med digitale utstyr, men det er få lærere som behersker dette på et så godt nivå at de får ut all potensialet til digitale verktøyene i forhold til tilpasset undervisning. I tillegg mangler lærerne informasjon der de kan finne hjelpemidler og programmer på nettet.
Vi har valgt å jobbe med problemstillingen: Hvordan bruker 4. trinn, ved Ranheim skole, digitale verktøy i tilpasset opplæring? Som teorigrunnlag har vi tatt utgangspunkt i Læringsplakaten (LK06), Østrem, Sissel (2010) Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk pedagogisk tidsskrift 04/2007 og Vygotskys vinkling av den sosiokulturelle læringsteorien. I jobben med oppgaven har vi på forhånd sett på hva vi vet om Ranheim skoles digitale verktøy ut fra denne og forrige praksisperiode, før vi fordypet oss i temaet ved å intervjue lærerne og noen elever i 4.trinn. Vi har kommet frem til at skolen har godt med digitale utstyr, men det er få lærere som behersker dette på et så godt nivå at de får ut all potensialet til digitale verktøyene i forhold til tilpasset undervisning. I tillegg mangler lærerne informasjon der de kan finne hjelpemidler og programmer på nettet.
Hvordan vi gikk fram for å skaffe empiri
Vi diskuterte hvordan vi kunne finne empiri i løpet av praksisen. Og kom frem til at vi ville intervjue lærerne og noen elever i tillegg til vanlig observasjon i timene vi hadde. I løpet av den siste uka i praksis valgte vi å ta IKT i tillegg til den vanlige undervisningen. Vi så hvordan elevene håndterte databruken og hvor stor forskjell nivået til elevene var. Men den største forskjellen ble likevel oppdaget under intervjuene. Som vi kommer litt tilbake til.
Vi diskuterte hvordan vi kunne finne empiri i løpet av praksisen. Og kom frem til at vi ville intervjue lærerne og noen elever i tillegg til vanlig observasjon i timene vi hadde. I løpet av den siste uka i praksis valgte vi å ta IKT i tillegg til den vanlige undervisningen. Vi så hvordan elevene håndterte databruken og hvor stor forskjell nivået til elevene var. Men den største forskjellen ble likevel oppdaget under intervjuene. Som vi kommer litt tilbake til.
I intervjuet med lærerne spurte vi om hvordan de brukte digitale verktøy i tilpasset opplæring og hvilke verktøy de brukte ved skolen. Vi spurte også hvordan de brukte de forskjellige verktøyene, f.eks. it’s learning. Til slutt lurte vi på om de kunne gjøre noe annerledes eller om de ønsket noe mer utstyr på skolen.
I intervjuet med elevene ble det plukket ut en elev vi visste var sterk, en elev vi visste var svak, og noen som var mellom disse i forhold til bruk av PC. I elevutvalget valgte vi også ut noen som var antatt sterk i andre fag enn IKT og noen med lese- og skrivevansker. Siden vi også lurte litt på hjemmeforholdene til de som ble intervjuet, valgte vi en som kom fra et hjem som var sterk preget av religion.
Spørsmålene til elevene handlet hovedsakelig om PC, siden det var det digitale verktøyet som ble brukt. Elvene ble spurt om hva de bruker PC-en til på skolen og hvilke sider de besøker. Vi spurte de også om hva de brukte PC til hjemme og hvor mye av det de gjorde der som ble kontrollert/fulgt opp av foreldrene eller om de jobbet sammen med foreldrene på noe. Siden IKT er et eget fag for fjerde spurte vi litt om hva de hadde hatt i disse timene og hvordan de hadde jobbet. Vi lurte også på om de hadde brukt det de lærte i disse timene til annen undervisning eller lignende. Til slutt lurte vi på om elevene ønsket seg mer PC i undervisningen, og om de visste om annet digitalt verktøy de brukte hjemme, på skolen eller som de kom til å få bruke.
Hvordan er det på Ranheim skole?
Elevene har egne It’s learning kont hvor det blir lagt ut linker til lærebøkenes nettsider. Lærerne mener disse sidene har varierte oppgaver med ulik vanskelighetsgrad og at de passer bra til elever som blir fort ferdig med ukeplanen. Det hender også at nettoppgavene er deler av hva alle skal igjennom i løpet av uka. Lærerne mener at nettsidene til matteboken Multi, engelskboken Stears og naturfagboken Cumelus er mer en gode nok til elevene. Norskboken God i ord derimot har ingen god nettside og lærerne skulle ønske de hadde et bedre alternativ.
På skolen er det et par lærere som jobber spesielt med svake elever innenfor lesing og skriving. Så lærerne vet at kanskje disse har noen bedre sider man kan benytte seg av. Det hender at de søker opp oppgaver på nettet og gir til elevene. I norsk har de for eksempel brukt http://www.gruble.net som oppgave/testside for elevene. De har ikke laget noen felles samlingsbank for gode nettadresser ennå, men ser at det kunne vært en stor fordel. Selv om de søker opp sider selv, skulle de ønske at det fantes en felles side hvor det ble gitt informasjon om hvilke sider som finnes på nettet.
Elevene har egne It’s learning kont hvor det blir lagt ut linker til lærebøkenes nettsider. Lærerne mener disse sidene har varierte oppgaver med ulik vanskelighetsgrad og at de passer bra til elever som blir fort ferdig med ukeplanen. Det hender også at nettoppgavene er deler av hva alle skal igjennom i løpet av uka. Lærerne mener at nettsidene til matteboken Multi, engelskboken Stears og naturfagboken Cumelus er mer en gode nok til elevene. Norskboken God i ord derimot har ingen god nettside og lærerne skulle ønske de hadde et bedre alternativ.
På skolen er det et par lærere som jobber spesielt med svake elever innenfor lesing og skriving. Så lærerne vet at kanskje disse har noen bedre sider man kan benytte seg av. Det hender at de søker opp oppgaver på nettet og gir til elevene. I norsk har de for eksempel brukt http://www.gruble.net som oppgave/testside for elevene. De har ikke laget noen felles samlingsbank for gode nettadresser ennå, men ser at det kunne vært en stor fordel. Selv om de søker opp sider selv, skulle de ønske at det fantes en felles side hvor det ble gitt informasjon om hvilke sider som finnes på nettet.
Det hender at elevene skrive inn for eksempel historier på pc, men som oftest skjer skrivingen på pc når elevene skal gjennomføre tester på It’s learning. Elevene jobber også noe med skriveprogrammet Microsoft Word i IKT timene sammen med IKT læreren Morten (Før var alle lærere med på IKT læringen, men etter 3-4 gikk det over til å bare bli en lærer). I disse timene har elevene for det meste lært å hente ned informasjon og bilder fra internett og plassert de i Word. De har ikke brukt retteprogram bevisst på pc-ene som elevene har skrevet på. Men det har blitt forklart i liten grad til elevene. De fleste av elevene på 4. trinn er ikke sikre på hvordan de selv skal bruke retteprogrammet i Word. Elevene skriver selv på pc når de gjennomfører leksjoner i IKT timene. De skriver da få setninger til en spørreundersøkelse eller en enkel fakta presentasjon. For eksempel har de lært seg å bruke leksjonsverktøy på It’s learning.
På 4. trinn er det noen svake elever som blir spesielt fulgt opp, men det er ikke noe spesifikt fokus på bruk av pc som hjelpemiddel. I norskfaget har elevene på 4. Trinn begynt å bruke ordlister i papirform. Vi merker oss at disse er lite oppdaterte og er av type utgitt i 1986. Men de sier også at elevene kan få lov til å bruke ordliste på nett, noe lærerne selv benytter seg av. Når det kommer til bruk av digitale medier vil elevene få utdelt hver sin kalkulator når de begynner på 5. trinn. Lærerne kunne tenkt seg flere programvarer og informasjon om hva som finnes tigjengelig på nett eventuelt i cd form.
Fra teori til praksis
I opplæringsloven § 1-2, kap. 5 står det ”Alle elevar skal i arbeidet med faga få møte utfordringar som gir dei noko å strekkje seg mot” ” Det gjeld også elevar med særlege vanskar eller særlege evner og talent på ulike område”. Kommunene fikk i 1955 plikt til å drive spesialundervisning for de som ikke fikk tilstrekkelig utbytte av den vanlige opplæringen.
Det er viktig at vi som lærere viser forståelse for at alle elever ikke lærer likt og ikke ser på ulik informasjon på samme måte, en læringsprosess kan fungere til en elev men er utenkelig for en annen. I vår praksis hadde vi noen elver som trengte ekstra tilrettelegging. De hadde en kontaktperson, men vi prøvde likevel å legge til rette i timene slik at de kunne være med i fellesskapet og føle seg som en del av klassen. Vi brukte mye smartboard i undervisningen for å visualisere for elevene og for at de kunne komme opp å være med også i gjennomgangen av et tema. Ellers fikk hver elev jobbe med egen PC under IKT undervisningen.
Vår opplevelse av opplegget
Vi har kommet frem til at skolen har godt med digitale utstyr, men det er få lærere som behersker dette på et så godt nivå at de får ut all potensialet til digitale verktøyene i forhold til tilpasset undervisning. I følge LK06 skal alle fag ha digitale verktøy i undervisningen. På Ranheim skole har de eget fag som heter IKT og mangler IKT inn i alle de andre fagene. I tillegg mangler lærerne informasjon der de kan finne hjelpemidler og programmer på nettet. Vi mener at norsk kunne brukt mer tid til f.eks. skrive inn en tekst i word også føre den inn i bøkene. Dette kunne ført til at elevene kunne trent kun på fin håndskrift når teksten ble ført inn.
